Megafon Instagram

Likestilling i Spania

I anledning kvinnedagen ser vi kjapt på likestilling i Spania i går og i dag. Kvinners rettigheter i Spania har variert litt med de politiske systemene gjennom årene.

Markering av kvinnedagen i Barcelona 2006. Foto: Wikipedia

Markering av kvinnedagen i Barcelona 2006.
Foto: Wikipedia

Kvinner fikk stemmerett i 1931, neste tjue år senere enn Norge, men tidligere enn mange andre europeiske land som Frankrike, Italia, Sveits og Portugal. I 1932 fikk kvinner og menn lik rett til skilsmisse.

Under Franco-tiden mistet kvinner mange av de rettighetene som de oppnådde i perioden 1931 til 1936. Franco mente at kvinnene hørte hjemme på kjøkkenet. Skilsmisse bel forbudt. Abort, som hadde vært lovlig i deler av Spania før diktaturet, ble igjen forbudt og alle kvinneorganisasjoner ble forbudt.

På sekstitallet endret kvinners rettigheter i Spania seg noe på grunn av industrialiseringen og på grunn av den gryende masseturismen. Kvinner fikk tilgang til å jobbe i statlig stillinger og rett til samme lønn som menn.

Etter Francos død ble den nye grunnloven vedtatt i 1978. Dette innebar blant annet at kjønnsdiskriminering forbudt og at kvinner ble likestilt med menn i retten til å eie fast eiendom.

I 1981 ble prevensjon tillatt og i 1983 ble også abort tillatt inntil uke 12. Abortloven ble endret i 2010 slik at abort nå er tillatt inntil uk 14.

Likestilling i dagens Spania
Spania har i dag en av europas korteste svangersapspermisjoner, med kun 16 uker.  Det er i dag flere kvinnelige studenter enn mannlige ved spanske universiteter. Spania regnes som et foregangsland når det gjelder bekjempelse av kjønnsbasert vold. Det er fortsatt store lønnsforskjeller mellom kvinner og menn, kvinnene tjener hele 22,5% mindre enn mennene i dagens Spania. De største forskjellene finner man i det private nøringslivet.

Clara_Campoamor

Clara Campoamor. foto: Wikipedia

Spanske kvinneforkjempere gjennom tidene
Clara Campoamor
(1888-1972) var født i en arbeiderklasse familie i Madrid og regnes som en av de viktigste forkjemperne for likestilling. Hun kjempet for kvinners rettigheter ved å delta i debatter omkring kvinners rettigheter. Hun og to andre feminister, Victoria Kent Siano og Margarita Nelken, stilte til valg til grunnlovsforsamlingen som skulle utforme den nye grunnloven i 1931. De tre kvinnene ble valgt inn til tross for at ingen kvinner hadde stemmerett på den tiden.

Til tross for at Victoria Kent Siano og Margarita Nelken var feminister og hele tiden jobbet for å forbedre kvinners rettigheter i samfunnet, så var de i mot at kvinner skulle få stemmerett, da de mente at kvinner ikke var nok utdannet og politisk modne til å påvirke sammensetningen av kongressen. De mente at de katolske prestene ville få for sterk innfyltelse ved å påvirke kvinnene og på den måten skade venstresiden innen politikken. Dette i sterk kontrast til Clara Campoamor som hele tiden kjempet for kvinners stemmerett.